Forskjell mellom laktoseintoleransetest og DNA-test

Når det gjelder å måle laktoseintoleranse, finnes det to forskjellige testmetoder: pusteprøve og DNA-test. Pusteprøven måler mengden hydrogen i utpustluften etter å ha drukket 550 ml melk. Ved laktoseintoleranse, hvor mangel på enzymet laktase hindrer riktig nedbrytning av laktosen, kan laktosen gjære og danne gass i tykktarmen, noe som resulterer i en økt konsentrasjon av hydrogen i utpustluften.

På den andre siden viser en DNA-test bare om man har arvelig laktoseintoleranse og ikke om den er ervervet. DNA-testen kan gi informasjon om genetiske variasjoner og om man har en arvelig disposisjon for å være laktoseintolerant.

Hvordan utføres testen?

Når du har bestilt, vil du motta en testpakke som inneholder alt du trenger for å utføre testen hjemme, bortsett fra melk (550 ml) som du må skaffe selv. Testen er en pusteprøve som måler konsentrasjonen av hydrogen og metangass i utpustluften etter inntak av 550 ml melk. Prøvene samles inn fem ganger i løpet av en tre timers periode. Det er best å utføre testen på tom mage og unngå å spise eller drikke under testperioden. Prøvene dine sendes deretter til laboratoriet vårt for analyse, og du vil motta resultatene digitalt når laboratoriet har analysert prøvene dine.

Om laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse innebærer at tynntarmen har nedsatt evne til å bryte ned melkesukker, også kjent som laktose. Symptomene inkluderer magesmerter, diaré og gassdannelse. Laktoseintoleranse er ikke farlig, men det kan være svært ubehagelig for de som er berørt. Det er vanlig å forveksle laktoseintoleranse med komelkallergi, da de gir lignende symptomer, men behandles på forskjellige måter. Hos getTested kan vi med en enkel pusteprøve fastslå om du er laktoseintolerant ved hjelp av vår Laktoseintoleranstest.

Årsaker til laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse innebærer en overfølsomhet overfor laktose (melkesukker). Laktose er en karbohydrat som naturlig finnes i melk og andre meieriprodukter. Laktoseintoleranse oppstår på grunn av mangel på laktaseenzymet, noe som betyr at kroppen har vanskelig for å bryte ned laktosen i tynntarmen og absorbere næringsstoffene. Uten tilstrekkelig laktaseenzym forblir laktosen ufordøyd i tynntarmen. Når laktosen når tykktarmen, bryter tarmbakterier ned laktosen, noe som resulterer i dannelse av gasser som kan forårsake mageproblemer og diaré. For å redusere plagene er det nødvendig å redusere eller helt unngå inntak av mat og drikke som inneholder laktose. Når mengden laktose i kostholdet reduseres eller elimineres, forsvinner vanligvis symptomene.

Laktoseintoleranse er svært sjelden hos barn under fem år. Hvis et barn opplever mageproblemer, skyldes det vanligvis komelkallergi, men det kan selvfølgelig være andre årsaker. Det er derfor viktig å få riktig diagnose for å kunne utelukke riktige matvarer og bli kvitt plagene. Nedenfor kan du lese om forskjellige årsaker til laktoseintoleranse.

Primær laktoseintoleranse

Primær laktoseintoleranse er den vanligste formen for laktoseintoleranse. Den er arvelig og forekommer hyppigere i Asia, Afrika og Sør-Europa. Primær laktoseintoleranse skyldes nedsatt produksjon av laktaseenzymet som er nødvendig for nedbrytning av melkesukker. Produksjonen av laktase synker vanligvis i skole- og tenårene hos personer som genetisk er disponert for laktoseintoleranse. Personer med primær laktoseintoleranse kan oppleve plager av matvarer som inneholder høye nivåer av melkesukker, som melk. Imidlertid tåler de ofte matvarer som ikke inneholder like mye melkesukker, som lagret hard ost, yoghurt, smør og margariner som hovedsakelig består av smørfett.

Sekundær laktoseintoleranse

Sekundær laktoseintoleranse, også kjent som midlertidig laktoseintoleranse, oppstår når slimhinnen i tynntarmen blir skadet som følge av ubehandlede tarmsykdommer eller parasittinfeksjoner. Et eksempel på en slik sykdom er glutenintoleranse, der betennelse forårsaket av gluten bryter ned tarmtottene i tynntarmen, noe som hindrer absorpsjonen av næringsstoffer. Sekundær laktoseintoleranse forsvinner vanligvis når den underliggende årsaken til plagene behandles og tarmens slimhinne har grodd.

Medfødt laktoseintoleranse

Medfødt laktoseintoleranse er svært sjelden og innebærer at kroppen ikke kan produsere laktaseenzymet i det hele tatt. I motsetning til primær og sekundær laktoseintoleranse, som er tilstander som er ervervet, er medfødt laktoseintoleranse en genetisk overført sykdom. Symptomene oppstår allerede etter fødselen, og barnet opplever vannaktig diaré så snart det begynner å konsumere morsmelk eller morsmelkerstatning. For å unngå plager kreves laktosefri morsmelkerstatning. Personer med medfødt laktoseintoleranse må vanligvis unngå matvarer med høye nivåer av melkesukker hele livet.

Laktoseintoleranse og komelkallergi

Mange forveksler laktoseintoleranse med komelkallergi (også kalt melkeproteinallergi eller melkeallergi), selv om det er to helt forskjellige tilstander. Ved allergi mot melkeprotein tåler personen ikke proteinene i melken, i motsetning til laktoseintoleranse der plagene skyldes melkesukkeret, laktose. Melkeproteinallergi oppstår når immunsystemet reagerer på ett eller flere proteiner i melken og danner spesifikke antistoffer, kjent som immunoglobulin (IgE), noe som resulterer i betennelse. Symptomene inkluderer oppkast, magesmerter, diaré og hudreaksjoner som eksem og elveblest. I noen tilfeller kan det også oppstå astma og anafylaktiske reaksjoner. Personer med melkeproteinallergi må helt unngå melkeprodukter, inkludert geitemelk og fåremelk, samt laktosefrie og laktosereduserte produkter. På den annen side skyldes laktoseintoleranse mangel på laktaseenzymet, noe som resulterer i dannelse av gass, magesmerter og diaré. Laktoseintoleranse er svært sjelden hos skolebarn. Det man mistenker kan være laktoseintoleranse, kan faktisk være komelkallergi. For å fastslå riktig diagnose er det viktig å søke medisinsk hjelp og ta blodprøver. GetTested tilbyr både allergitester og laktoseintoleransetester.